Digitaliseringen tvinger frem nye forretningsmodeller i de fleste bransjer, og kort time-to-market er viktigere enn noen gang. Nearshoring kan være en snarvei til mål for flere selskaper med en mer effektiv ressursbruk, og en fleksibel tilgang på kompetanse.
Et voksende marked de siste årene er nearshore-modellen i Europa. Først og fremst for kostnadsbesparelse, men også på grunn av tilgjengeligheten til en fleksibel og kvalitetsrik arbeidsstokk. Sommeren 2020 tok nearshoring ny fart etter den mye omtalte Schrems II-dommen. Kravene for å overføre data ut av EU/EØS er nå strengere, og det mest brukte grunnlaget Privacy Shield ble under samme dom ugyldiggjort. Det er nå klart at europeiske virksomheter må implementere «ytterligere beskyttelsestiltak» ved overføring av personopplysninger til land utenfor EU/EØS.

Det er flere grunner til at selskaper velger å sette bort oppgaver eksternt, men noen eksempler kan være større forutsigbarhet i budsjettet, ønske om en fleksibel arbeidsstokk, tilgang på kompetanse og økonomisk gevinst. Den største fordelen offshore outsourcing har mot nearshoring er kostnaden, da lønningene er lavere i BRICS mot Europa. Men det gir nødvendigvis ikke større økonomisk gevinst. Til sammenligning med BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) har nearshoring en fordel med datasikkerhet, da EU/EØS er underlagt samme retningslinjer. Selskaper som har flyttet til nearshore-modellen i Europa forteller at det gjøres på grunn av: Enklere kommunikasjon, produktive ressurser, datasikkerhet, kulturelle likheter, tilsvarende arbeidstid (tidssone) og tilgjengelighet for besøk.
Et marked i vekst
Nearshoring er til likhet med outsource offshoring en strategisk beslutning for å flytte arbeid til et lavkostland. Forskjellen er at offshoring ikke har en geografisk begrensning, men nearshoring begrenses til når et selskap outsourcer til et nærliggende geografisk område.
Irfan med doktorgrad fra handelshøyskolen ved Universitetet i Agder forteller at outsourcing over landegrensene er grunnleggende for selskaper som ønsker å internasjonalisere sin virksomhet og få konkurransefortrinn i den globale økonomien. I Europa forbindes ofte nearshoring med Øst-Europa. De siste årene har områder som Baltikum, Bulgaria og Polen hatt en stor vekst av selskaper som investerer i regionen fra Europa, men også USA har økt sin investering i området.
Det er høyere lønninger i Øst-Europa til sammenligning med BRICS-landene. Så hvorfor velge nearshoring? Til tross for at de direkte prisene på eksterne tjenester i Øst-Europa er høyere enn på tradisjonelle offshore destinasjonene, veier fordelene med nearshoring opp for prisforskjellen.
Datasikkerhet: Nearshoring til EU-land sikrer tilsvarende lover og regler for datasikkerhet, og tilnærmet lik håndtering av GDPR som her i Norge.
Høy kvalitet på arbeidskraften: Produktive ressurser er et argument som brukes for nearshoring. Det tidligere Sovjetunionen hadde et sterkt fokus på ingeniørfag og vitenskap. Som en konsekvens har mange av landene i denne regionen i dag en svært dyktig arbeidsstyrke innen områder som informatikk, men til mye lavere arbeidskostnader enn i Vest-Europa. Videre er det land som satser inn mot outsourcing som vi ser gjenspeiler seg i verdensrankingen.
Kulturelle likheter: Nearshoring har en fordel mot outsourcing offshoring på grunn av kulturelle likheter. Øst-Europa har også en mer samarbeidende og mindre prosessdrevet tilnærming til oppgaver.
Tidssoner: Tidssonen i Øst-Europa tillater kunden å holde en dialog gjennom hele arbeidsdagen, og handle raskt ved endring og prioritering. Øst-Europa dekker en langstrakt region, men de fleste landene ligger med tidsforskjell på rundt en time fra Skandinavia.
Økonomisk gevinst: Lønningene er som nevnt høyere i Øst-Europa til sammenligning med BRICS-landene. Det trenger ikke bety at den økonomiske gevinsten er mye større. Det er fortsatt vesentlig mye billigere enn Vest-Europa, og med kontinuiteten i dialogen på grunn, produktiviteten på arbeidsstokken og tilsvarende datasikkerhet vil forskjellen utjevnes.
Språk: På grunn av EU sin frie flyt av arbeidskraft er det et mangfold av språk i Øst-Europa. Det er dermed tilgengelig å få arbeidskraft som snakker Norsk, Svensk og Dansk fra eksempelvis Polen eller Bulgaria.
Voksende arbeidsmarked: Det er en kjent sak at det er skjevfordelt mellom tilbud og etterspørsel på utviklere og IT-kompetanse i Norge. Spesielt er det en skjevfordeling i Oslo, som gjør at flere har sett mot Øst-Europa for kompetanse. Mens mangel på ferdigheter fortsatt er et problem i de fleste vestlige land, fortsetter veksten i IT-outsourcing i Øst-Europa å øke.
En snarvei? Alle bransjer digitaliseres, og det er slutt på tiden hvor det tar opptil flere år å synliggjøre verdier. Digitaliseringen tvinger frem nye forretningsmodeller i de fleste bransjer, og kort time-to-market er viktigere enn noen gang. COVID har vist oss fordelen med en fleksibel arbeidsstokk, og det har blitt enklere å jobbe eksternt. Nearshoring kan være en snarvei til mål for flere Skandinaviske selskaper. Ved at virksomheter setter ut tjenester til personell i et land som er geografisk nærmere, har stor kulturell likhet med Norge, liten tidsforskjell og billigere arbeidskraft. Typisk for destinasjonslandene er et høyt utdanningsnivå, spesielt innen teknologifag, samt et mye høyere antall studieplasser enn i nordiske land. Lavere kostnader er én motivasjonsfaktor for å benytte nearshoring, men vel så viktig er den store tilgangen på kapasitet - noe vi bare kan drømme om i et lite land som Norge.
Lykke til med nearshoringen!
https://www.kearney.com/digital-transformation/gsli/2019-full-report
https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/internasjonalt/retningslinjer-og-uttalelser-fra-personvernradet/nye-retningslinjer-og-plan-for-schrems-ii-anbefalinger/
https://www.nearshoring-info.ch/nearshoring-in-europe/
https://homebusinessmag.com/home-office/computers-and-software/nearshoring-benefits-enterprise-software-development/
Book, The Role of Nearshoring, Eindverhandelingen UA-TEW : toegepaste economische wetenschappen Author: Alain Autesserre Publisher: Universiteit Antwerpen, 2012
Comentários