De siste årene har vi sett en endring i organisasjoner og verdikjeder som skiller seg ut fra det tradisjonelle mønsteret. Vi ser en verden snu seg om på noen uker til å bli mer digital og tilgjengelig på andre plattformer. Investering i ny teknologi kom kanskje tidligere enn forventet, og ble fremprovosert av COVID-19. Vi ser at det fungerer i praksis, og kostnadene bedrifter sparer over tid er stor. Dagens organisasjonsformer og ledelseteorier ble utviklet for 30-50 år siden for å lede virksomheter i industrien som benyttet seg av en tradisjonell verdikjede og ikke en av de nye verdiskapningkonfigurasjonene som har vokst frem etter at verden ble digitalisert.
Tidligere i år ga Telenor-sjef Sigve Brekke beskjed til alle ansatte om at de framover kunne jobbe hvor de ville og ikke trenger å møte fysisk på arbeidsplassen. Brekke mente COVID-19 hadde vært en øyeåpner for hvordan en bedrift kan drives. For norske bedrifter kan dette bety at kunnskapen ikke begrenses til den geografiske plasseringen. Er hovekontoret i Oslo, vil dette si at en fra Ålesund, Bergen, eller Tromsø stiller likt som en fra Oslo dersom jobben kan gjøres eksternt fra hjemmekontor. Eksterne team brukes som en enkel skalerbar løsning. Dette krever digitale møter, og en moderne virksomhet. Dagens tradisjonelle måter å organisere våre virksomheter er ikke lenger de optimale i forhold til oppgavene som skal utføres, og måten vi ønsker å leve. For å rette på dette faktum går stadig flere virksomheter helt eller delvis over til virtuelle organisasjoner for å gjøre virksomheten mer fleksibel, effektiv og lønnsom.
En ny tid
Roboter har i dag overtatt arbeidet på gulvet, slik at de ansatte kan konsentrere seg om å styre maskinene fra et kontrollpanel og administrere systemet og den stadig mer digitaliserte verdikjeden fra kontoret. Dette er en naturlig utvikling i følge bølgeteorien til Schumpeter som forklarer hvorfor utviklingen i samfunnsøkonomien går i bølger.
Alle nye teknologier medfører også store konsekvenser for oss ved at vi må reorganisere oss og endre verdiskapningprosessene våre hver gang en ny revolusjonærende teknologi kommer. Når den industrielle revolusjonen kom med samlebånd-prinsippet måtte befolkningen flytte til byene for å jobbe der og bo i boliganleggene som plutselig vokste opp rundt fabrikkanleggene for å huse medarbeiderne som jobbet i fabrikkene.
Nesten 100 år senere kom den digitale revolusjonen som tidfestes til rundt 1980 og som i løpet av få tiår revolusjonerte måten vi kommuniserer og utveksler informasjon på via Internett, PC-er, mobiler og andre digitale enheter. Det er denne tiden vi idag befinner oss i, selv om måten vi organiserer og leder virksomheten på ennå ikke har rukket å tilpasse seg den nye hverdagen som gjelder i den digitale verden vi alle er blitt en del av.
I dag har ikke den geografiske lokasjonen til like stor grad noe å si. Et selskap i Nord kan treffe like mange kunder som et selskap i Sør. Kampen om de beste ansatte blir stadig vanskeligere, når de kan jobbe hjemmefra og logge inn virtuelt.
Skal vi lykkes i den digitale verden og oppnå suksess gjennom å utnytte mulighetene dagens teknologi gir må vi være villig til å endre alle våre vante måter å organisere og lede våre virksomheter på. Virtuell organisering er ikke svaret, men ett godt steg i riktig retning i mange tilfeller.
Lykke til!
Комментарии