Referansesjekken kan være gull. Eller helt ubrukelig.
Referansesjekken kan være gull.
Eller helt ubrukelig.
Jeg tror forskjellen ofte ligger i hvor seriøst man faktisk tar den.
Hvis referansesjekken består av:
«Var hun flink?»«Ja, veldig flink.»
«Ville du ansatt henne igjen?»«Ja, absolutt.»
Da har man egentlig ikke lært så mye.
For meg er ikke poenget med en referansesamtale å få bekreftet at kandidaten er bra.
Poenget er å forstå personen bedre.
Hva er vedkommende virkelig god på?
Hva fungerer mindre godt?
Hvordan bør personen ledes?
Hva slags miljø får frem det beste i vedkommende?
Hva bør en ny leder være bevisst på de første månedene?
Og selv når kandidaten er helt topp, kan tidligere ledere og kollegaer sitte på
informasjon som gjør onboarding og oppstart mye bedre.
Jeg synes derfor referansesamtalen kan være noe av det mest verdifulle i hele rekrutteringsprosessen.
Men bare hvis man faktisk bruker den til å lære noe.
Ikke bare som siste punkt på en sjekkliste før kontrakten sendes.
Bildet setter det litt på spissen.
Men jeg tror ganske mange referansesjekker ender omtrent sånn.
Referansesjekken kan være gull. Eller helt ubrukelig.